«Aida» er en opera i fire akter av Giuseppe Verdi, som er lagt til Egypt på faraoenes tid.
Akt 1
Vi er i en hall i kongepalasset i Memphis. Og Etiopia truer med å angripe Egypt, og egypterne ser seg om etter en hærfører som kan lede krigen mot etioperne. Radames vil gjerne bli hærfører slik at han kan komme hjem som helt og vinne sin elskede Aida som lever som slavinne ved hoffet til faraoen. Den egyptiske prinsessen Amneris gjør så sin entre, og hun liker ikke at Aida også er til stede. Hun blir mektig irritert, og hun merker at det er noe mellom Aida og Radames.
Kongen kommer etterhvert med sitt følge. Etioperne har nå trengt inn i landet, og de står alt ved Teben. Den etiopiske kongen Amonasro, Aidas far, er etiopernes hærfører. Påvirket av den hissige stemningen roper Aida til sin elskede at hun håper han skal vende tilbake som seierherre. Da hun blir alene, går det opp for henne hva det innebærer – seier for Radames betyr nemlig nederlag for hennes eget folk. Fortvilet ber hun til gudene om å få dø.
Akt 2
Vi er nå i en sal hos den egyptiske prinsessen Amneris. Egypterne vant slaget, og Radames ventes nå hjem som seierherre. Slavinnene pynter den egyptiske prinsessen til festen, mens hun selv bare tenker på at hun snart skal få se igjen sin Radames. Men Aida vekker hennes gamle mistanke til live igjen, og hun vil få den etiopiske prinsessen til å røpe seg. Amneris forteller at Radames er død, og Aida blir fortvilet. Så innrømmer Amneris at hun har løyet, og Aidas jubelrop fjerner all tvil om at hun virkelig er Amneris´ rivalinne. I det fjerne hører man et krigerkor, og det minner Amneris om at hun skal være med på seiersfesten. Hun befaler Aida til å følge henne og knele foran henne som slavinne. Aida blir så alene og ber enda en gang gudene forbarme seg over henne.
Folket venter på de hjemvendte krigerne. Seierherrene hilses med jubel fra folket. Og endelig kommer Radames. Kongen takker ham mens Amneris overrekker ham seierskransen. De etiopiske fangene føres så inn, deriblant kong Amonasro, som ikke vil gi seg til kjenne. Aida ser sin far og løper bort til ham. Stolt trer han frem for den egyptiske kongen og forteller om kampene der også kong Amonasro måtte bøte med livet. Han ber kongen om nåde for sine menn. Han får støtte av Radames, og hans ønske er lov. Etter råd fra ypperstepresten Ramfis blir kun Aida og hennes far holdt tilbake som gisler. Til sist befaler kongen at Amneris skal rekke Radames hånden, og erklærer at han en gang skal bli Egypts hersker. Alle jubler, bortsett fra Aida, som faren forsøker å trøste.
Akt 3
Tredje akt foregår ved Nilens bredder. Amneris kommer til templet for å tilbringe natten før bryllupet i bønn. Aida nærmer seg nølende – Radames har nemlig bedt henne komme. Hvis hans påkalling betyr avskjed, er døden hennes eneste utvei. Kanskje hun aldri mer får se sitt hjemland, Etiopia? Hennes far Amonasro har fulgt etter henne, fordi han aner at hun skal treffe Radames. Etioperne har igjen kommet seg på fote og skaffet seg våpen og er klare til ny kamp. De venter bare på å få vite hvilken vei den egyptiske hæren akter seg. Aida skal lokke denne hemmeligheten ut av Radames. Hun vegrer seg, hun er dypt fortvilet, og faren støter henne fra seg i opphisselse. Til sist godtar imidlertid Aida sin skjebne – kjærligheten til fedrelandet må gå foran kjærligheten til Radames, fiendens hærfører. Gledestrålende kommer Radames til møtestedet, mens Amonasro gjemmer seg. Radames er full av håp. Hvis han seirer over etioperne denne gangen, vil han betro seg til kongen, og be om å få Aida som sin belønning. Hun svarer at Amneris aldri vil gå med på noe slikt. Det finnes bare en utvei, nemlig flukt. Aida klarer å overtale ham, og da hun spør hvilken vei de skal ta for ikke å møte de egyptiske styrkene, røper Radames egypternes planer. Nå trer Amonasro fram fra gjemmestedet og gir seg til kjenne. Fortvilet innser Radames at han har forrådt sitt fedreland. Amneris kommer til sammen med ypperstepresten Ramphis, og Amonasro kaster seg over Amneris for å dolke henne. Radames legger seg imidlertid øyeblikkelig imellom, Amonasro flykter og drar Aida med seg, mens Radames står igjen sammen med Ramphis.
Akt 4
Åpningen av operaens siste akt utspiller seg i en sal i slottet over den underjordiske rettssalen. Amneris venter på Radames, som hun stadig elsker. Han føres inn, og hun ber ham forklare sannheten for dommerne, slik at han kan gå fri. Men Radames ønsker ikke å leve lenger nå da Aida er borte. For å gi ham livslysten tilbake forteller Amneris at det var kun Amonasro som ble drept under flukten, og at Aida slapp unna. Radames svarer at det vil falle ham lettere å dø nå da han vet at Aida er reddet. Amneris føler seg forsmådd og overgir Radames til prestene. Den tidligere så stolte egyptiske hærføreren gjør intet forsøk på å imøtegå beskyldningene mot ham, og Amneris får høre den skrekkelige dommen: Han skal mures levende inn i en kjellerhvelving. Radames er alene der i mørket, mens hans tanker er hos Aida. En lyd gjør ham oppmerksom på Aida, som har sneket seg inn i hvelvingen for å dø sammen med ham. Forgjeves prøver Radames å velte stenen fra inngangen. Oppe fra templet hører man prestenes kor, mens Aida og Radames vier seg til døden.