{"id":140,"date":"2009-10-22T08:49:47","date_gmt":"2009-10-22T06:49:47","guid":{"rendered":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/?p=140"},"modified":"2009-10-22T08:52:31","modified_gmt":"2009-10-22T06:52:31","slug":"den-aller-f%c3%b8rste-opera","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/?p=140","title":{"rendered":"Den aller f\u00f8rste opera?"},"content":{"rendered":"<p><img loading=\"lazy\" class=\"alignleft size-medium wp-image-143\" src=\"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/files\/2009\/10\/gammel-opera-224x300.jpg\" alt=\"gammel opera\" width=\"224\" height=\"300\" srcset=\"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/files\/2009\/10\/gammel-opera-224x300.jpg 224w, http:\/\/kameliadamen.isay.no\/files\/2009\/10\/gammel-opera.jpg 350w\" sizes=\"(max-width: 224px) 100vw, 224px\" \/><\/p>\n<p>Opera er i grunnen en ganske merkelig oppfinnelse. Et scenisk drama som utspiller seg i musikk. Helt og holdent. Alt synges. Dialogene, kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringene, d\u00f8dsscenene. Fullstendig unaturlig. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, dypt fascinerende. \u00a0Og genren ser ut til \u00e5 fascinere flere og flere. Operainteressen i Norge n\u00e6rmer seg &laquo;all-time-high&raquo;.<\/p>\n<h5>Temperamentsfulle divaer<\/h5>\n<p>Operaens historie er fortellingen om lidenskap og d\u00f8d, humor og dramatikk. Kj\u00e6rlighet og sjalusi. Verkene selv er fylt av dette. Men ogs\u00e5 livet bak scenen, med temperamentsfulle divaer og utagerende kastrater. Pluss ikke \u00e5 forglemme de mange fargerike historier om operakomponistene selv.<\/p>\n<p>Ta H\u00e4ndel, for eksempel. Da soprandivaen Franszesca Cuzzoni nektet \u00e5 synge en arie i operaen &laquo;Ottone&raquo;, ble H\u00e4ndel s\u00e5 rasende at han var n\u00e6r \u00e5 kaste damen ut av vinduet. Cuzzoni m\u00e5tte gi seg og fikk en av sine st\u00f8rste sceniske suksesser nettopp p\u00e5 grunn av denne arien. I kapitlet om H\u00e4ndel f\u00e5r du h\u00f8re hvor vakker arien faktisk er.<\/p>\n<p>Var \u00a0Monteverdis Orfeo fra 1607 virkelig var den aller, aller f\u00f8rste opera. Og det er vel ikke spesielt overraskende at programmets kilder, musikkprofessor St\u00e5le Wiksh\u00e5land, NRKs tidligmusikkekspert Halfdan Bleken og tenoren Mark Tucker sammen avliver myten om at Monteverdi var f\u00f8rst ute. Men kanskje var han best &#8211; f\u00f8rst?<\/p><script type=\"text\/javascript\"><!--\r\ngoogle_ad_client = \"ca-pub-6441968085281526\";\r\n\/* Annonser p\u00e5 gamle blogger liten *\/\r\ngoogle_ad_slot = \"5387826424\";\r\ngoogle_ad_width = 468;\r\ngoogle_ad_height = 60;\r\n\/\/-->\r\n<\/script>\r\n<script type=\"text\/javascript\"\r\nsrc=\"http:\/\/pagead2.googlesyndication.com\/pagead\/show_ads.js\">\r\n<\/script>\n<h5>Hvordan oppstod operaen?<\/h5>\n<p>For \u00e5 forst\u00e5 en del av operaens bakgrunn, er det n\u00f8dvendigt \u00e5 sette seg inn i renessanse-Italia&#8217;a voldsomme interesse for og dyrkelse av det antikke. \u00a0Gjenoppdagelsen av en stolt og glorifisert fortid via det romerske \u00a0over det antikke Grekenland. Ikke kun mytologien, skulpturen og tragedien, men ogs\u00e5 arkitekturen ble n\u00f8ye unders\u00f8kt.<\/p>\n<p>Vitruvius&#8217; De Architectura, skrevet i det f\u00f8rste \u00e5rhundrede f.Kr. inspirerte renessanse-arkitekten Sebastiano Serlio til i midten av 1500-tallet \u00e5 utgi sin bok Architectura.\u00a0Her gir han et bud p\u00e5 en teatertype som bryter fullstendig med den middelalderlige tradisjon, ved \u00e5 innf\u00f8re det antikke konseptet med et halvsirkelformet amfi og en perspektivscene.\u00a0Og allerede fra begynnelsen av 1300-tallet spillte man de antikke tragedier og komedier med voldsom innlevelse, og stiliserte kostumene s\u00e5 antikt som mulig.<\/p>\n<p>Men, et problem med de gamle tragedier, var koret som kommenterte handlingen, og skuespilleren, som i de antikke oppsetningene n\u00e6rmest m\u00e5tte ha lagt toner p\u00e5 sin stemme for at den skulle kunne b\u00e6re ut til publikum i de greske amfiene.\u00a0De eldste greske musikk-dramaer man kjenner til fra Dionysos-teateret i Athen, ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt sunget av koret alene. Men i det femte \u00e5rhundre f.Kr. daler korets betydning i tragedien, og g\u00e5r over til korlederen.<\/p>\n<p>I tillegg f\u00e5r man solo-roller, kanskje opprinnelig fremf\u00f8rt af forfatteren selv. Koret blir en slags kommentator til selve handlingen, eller en bro mellom det passive publikum og skuespillerne. Som man ogs\u00e5 kan oppleve det i en opera.\u00a0Men hverken korets stemmer, eller skuespillerens eventuelle henvisninger om toneleie, var italienerne bekjent. Det vil si at man hadde ingen noter som kunne konkretisere den greske musikken, og man har det knapt nok den dag i dag.<\/p>\n<p>Man visste dog at koret hadde sitt utspring fra Dionysos-kulten, eller dithyramben med dens sanger og danser, og likeledes forteller Aristoteles fra Poetikken, at deler av tragedien ble alene recitert, andre deler fikk hjelp av tonesetning eller melodi.\u00a0Heri kunne der ligge grobunn for en misforst\u00e5else, med hensyn til hvor mye av tragedien som skulle synges. Operaen endte opp med \u00e5 synge det hele.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Opera er i grunnen en ganske merkelig oppfinnelse. Et scenisk drama som utspiller seg i musikk. Helt og holdent. Alt synges. Dialogene, kj\u00e6rlighetserkl\u00e6ringene, d\u00f8dsscenene. Fullstendig unaturlig. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, dypt fascinerende. \u00a0Og genren ser ut til \u00e5 fascinere flere og flere. Operainteressen i Norge n\u00e6rmer seg &laquo;all-time-high&raquo;. Temperamentsfulle divaer Operaens historie er fortellingen [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":420,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":[],"categories":[1661],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/140"}],"collection":[{"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/420"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=140"}],"version-history":[{"count":10,"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/140\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":149,"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/140\/revisions\/149"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=140"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=140"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=140"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}