{"id":65,"date":"2009-10-13T13:17:43","date_gmt":"2009-10-13T11:17:43","guid":{"rendered":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/?p=65"},"modified":"2009-10-13T15:27:14","modified_gmt":"2009-10-13T13:27:14","slug":"puccinis-la-boheme","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/kameliadamen.isay.no\/?p=65","title":{"rendered":"Puccini’s La Boh\u00e9me"},"content":{"rendered":"

\"img650x367\"<\/a><\/strong><\/p>\n

Se en Youtube av\u00a0La Boheme<\/a><\/strong><\/p>\n

Er du nybegynner i operaens verden, kan du godt begynne med La Boh\u00e9me, av Giacomo Puccini, og en av verdens mest oppf\u00f8rte operaer. For dette er en vakker historie som er lett \u00e5 f\u00f8lge og ogs\u00e5 \u00e5 forst\u00e5, fordi vi alle har oppplevd litt av essensen i denne operaen, forelskelsen og kanskje den store kj\u00e6rligheten. La Boh\u00e9me skildrer bohemlivet til 4 kamerater i Paris p\u00e5 slutten av 1800-tallet, og er en av verdens mest popul\u00e6re operaer. Historien om den unge piken som kommer til sin nabo for \u00e5 f\u00e5 stearinlyset sitt tent, er noe av det vakreste og mest romantiske som operahistorien kan by p\u00e5.Og i over 100 \u00e5r har denne fengende operaen, b\u00e5de historien og musikken, ber\u00f8rt et begeistret publikum. \u00a0Handlingen foreg\u00e5r i kunstnermilj\u00f8et i Paris, sent p\u00e5 1800-tallet, hvor poeten Rodolfo forelsker seg i den fattige sypiken Mimi. I fire akter f\u00e5r vi f\u00f8lge denne vakre historien som handler om n\u00e6re vennskap, \u00a0kj\u00e6rlighet, sjalusi og offer.<\/p>\n

Ordet «bohem» betyr opprinnelig en b\u00f8hmer, en person fra B\u00f8hmen. For hvordan skulle dannede europ\u00e9ere ellers forst\u00e5 og forklare de merkelige mennesker, som hevdet \u00e5 stamme fra det fjerne \u00d8sten og v\u00e6re i besittelse av mystisk visdom, og som plutselig var overalt med sine rare kl\u00e6r, forbausende vaner og uforst\u00e5elige jargon? De ville ikke ta en vanlig jobb, men kunne sp\u00e5 i kort og krystallkuler og helbrede syke. De kunne ta de dannede europ\u00e9ere p\u00e5 sengen, sl\u00e5 dem p\u00e5 hjemmebane – plutselig viser uteliggeren, p\u00e5 sammenbitt og grovt latin, at han har enorme kunnskaper om klassisk fransk drama og skolastisk filosofi. Og de sang underlige sanger… «Bohem» ble snart et klengenavn p\u00e5 enhver som stilte seg utenfor det borgerlige samfunn – men som allikevel kanskje satt inne med kunnskaper som dette samfunn ikke hadde r\u00e5d til \u00e5 miste.<\/p>\n

Giacomo Puccinis opera «La Boh\u00e8me» er en beskrivelse av denne virkeligheten, slik den artet seg i verdensbyen Paris i 1830-\u00e5rene under Louis Philippes godmodige regjering. Operaen fremviser, karikerer og sympatiserer med ulike sosiale klasser. Den er et voldsomt, venstresidig politisk «statement». Operaen er basert p\u00e5 boken «Sc\u00e8nes de la vie de Boh\u00e8me» av Henri Murger.<\/p>\n

De borgerlige gikk i operaen og fikk se en sceneversjon av de underlige bohemene, som de ellers ikke t\u00f8r \u00e5 m\u00f8te… «Folket» og «naturen» gj\u00f8r seg som alltid bedre p\u00e5 scenen enn i virkeligheten.<\/p>\n

S\u00e5 n\u00e5r vi norske kunstnere og bohemer idag spiller «La Boh\u00e8me» for dagens norske publikum, spiller vi oss selv… og fjerner oss dermed kanskje fra oss selv?<\/p>\n

F\u00f8rst og fremst er «La Boh\u00e8me» et politisk drama. Samfunnsklasser m\u00f8tes, og har litt av hvert \u00e5 si om hverandre. Bohemer, arbeidere, borgere, rentenister, selgere, horer og politi – alle f\u00e5r en stemme i Puccinis partitur. De uttrykker seg med ord, handlinger, klesdrakt og – ikke minst musikk. Vi m\u00e5 ikke falle for fristelsen til \u00e5 lese operaen som en ren kj\u00e6rlighetshistorie – uten de politiske dimensjoner ville ogs\u00e5 Shakespeares «Romeo og Julie» v\u00e6rt uinteressant, som en legeroman. Vi m\u00e5 ta teksten p\u00e5 alvor. Tom Wolfe har sagt at god litteratur oppst\u00e5r n\u00e5r «character» m\u00f8ter «class», og skrevet flere gode romaner ut fra det utgangspunktet. Hva gj\u00f8r en bestemt personlighet ut av det faktum, at den befinner seg i en bestemt samfunnsklasse? La Boh\u00e8me inneholder en rekke interessante karakterer; men la oss heller ikke se bort fra den samfunnsstruktur, den bakgrunn, som gj\u00f8r dem til dem de er – gir dem deres konturer.<\/p>\n

De fire bohemene (fem, med Mim\u00ec) tilh\u00f8rer underklassen, de er fattige og loslitte og bor trangt og kummerlig p\u00e5 et loft. Men deres kulturelle kapital er enorm! Med rette forakter de det velf\u00f8dde borgerskapet, som har penger og mat men ingen sjel. Puccini benytter enhver anledning til \u00e5 insistere p\u00e5 dette budskapet. Bohemene demonstrerer sin forakt for borgerskapet og dets konvensjoner – eller finner seg overlegent og parodisk i dem – ved enhver anledning. Puccini, som kombinerte komposisjonsgeni med forretningstalent, kjente begge verdener og kjente spenningen mellom dem i sin egen sjel.<\/p>\n

Til sammen utgj\u00f8r de fire et helt lite «quadrivium» – et universitet for de h\u00f8yere kunster. Middelalderen regnet med syv kunster, inndelt i de lavere tre (trivium, hvorav ordet triviell) og de h\u00f8yere fire (quadrivium). V\u00e5re fire kunstnere – dikteren Rodolfo, maleren Marcello, musikeren Schaunard og filosofen Colline – vet at de til sammen er en hel verden. Deres interne jargon bekrefter dette. Deres tale er rent ut sagt ikke meget sofistikert, den er heller slang-preget – men med sin stadige dobbeltklang av klassisk dybde har den absolutt et preg av «Star Trek convention 2007» over seg. De er glade i mat, vin og leke-slagsm\u00e5l. De er nerds! «Vi vet at alle her har en IQ over 160, s\u00e5 hvorfor insistere p\u00e5 det. La oss spise pizza og skyte med vannpistoler. Vi kan tillate oss det, fordi vi vet at vi vet bedre.»<\/p>\n

Hensikten med denne artikkelen er \u00e5 vise hvordan de fire bohemene understreker og skryter av sin kulturelle kapital ved hjelp av stadige bibelske og klassiske referanser – og, i videre perspektiv, \u00e5 vise hvordan librettoen ved hjelp av sproglige virkemidler karakteriserer et motsetningsfylt og farverikt fellesskap.<\/p>\n

En gjennomsnittlig italiensk 1800-tallslibrettists dannelse er for\u00f8vrig umulig \u00e5 forestille seg, for oss moderne barbarer.<\/p>\n

La oss ta det fra begynnelsen. Allerede i f\u00f8rste akts f\u00f8rste replikk synger Marcello at han i sitt maleri vil «drukne en Farao» – slik egypterne druknet i R\u00f8dehavet (2 Mos 14, 28). Han vil ta hevn over stormannen, slik som ogs\u00e5 de ydmyke Josef og Moses kom seg opp og triumferte over egypterne. Outsiderens aggresjon mot det etablerte er med og gir operaen sitt tr\u00f8kk – gj\u00f8r den mer interessant, aktuell og slagkraftig enn de kaprisi\u00f8se eventyrene «Turandot» og «Madama Butterfly».<\/p>