Se en Youtube av Falstaff her
Den som ler sist, ler best!
Dette er en munter historie og ganske langt fra den typiske verdiske operaform.
1. akt
Det er under under Henrik IVs regjeringstid. Og vi møter hovedpersonen Sir John Falstaff på vertshuset ”Hosebåndet”, hvor han ynder å oppholde seg.
Da doktor Cajus stormer inn og anklager Falstaff for å være tyv, ler den fete ridderen av ham. Falstaff forteller sine to venner Bardolf og Pistol at han trenger penger og derfor har tenkt å forføre de to rike fruene i landsbyen, Meg Page og Alice Ford.
Han ber Bardolf og Pistol om å levere to brev til disse damene, men de nekter å sette sin ære på spill for et så nedverdigende oppdrag. Falstaff kaster dem ut fra vertshuset og gir oppdraget til sin pasje.
De to kvinnene, Alice og Meg, ler godt av Falstaffs ildfulle kjærlighetsærklaringer, men de blir fort sinte da de oppdager at brevene inneholder nøyaktig det samme.
De bestemmer seg for å spille Falstaff et puss, sammen med sin nabo Mrs Quickly og Fords datter Nannetta. Imens har Bardolf og Pistol fortalt Ford om Falstaffs plan. Han blir rasende og vil ta hevn.
2. akt
Mrs Quickly går til vertshuset, oppsøker Falstaff, og forteller ham at mester Ford er ute mellom to og tre, og at han i det tidsrommet fritt kan besøke den vakre Alice.
På vei ut av vertshuset, møter Mrs Quickly herr Fontana. Men det er Ford som har kledd seg ut. Han tilbyr Falstaff penger hvis han kan hjelpe ham å erobre Alice Ford. Falstaff aksepterer naturligvis og bryter ut i sang både ved tanken på Fords penger og på en hyrdestund med den vakre Alice.
Falstaff forlater rommet ”for å gjøre seg vakker”. Hjemme hos familien Ford driver damene og forbereder Falstaffs ankomst. Nannetta begynner og gråte. Hun forteller at hennes far, Ford, vil at hun skal gifte seg med doktor Cajus.
Men hennes mor og de andre damene er helt enige om at han er en gammel tulimg og lover å ordne det slik at hun kan gifte seg med den hun elsker, nemlig Fenton. Klokken er to og alle utenom Alice forlater rommet. Falstaff gjør entré og full av selvtillit går han rett på sak. Alice prøver å holde ham på avstand.
Som avtalt kommer Meg Page inn i rommet, men spillet blir avbrutt av Fords uventede ankomst. Falstaff gjemmer seg bak et skjermbrett. Ford , Fenton, Cajus, Bardolf og Pistol stormer inn. De gjennomsøker rommet på jakt etter Falstaff uten hell. De leter videre i resten av huset. Så snart de har forlatt rommet gjemmer seg Falstaff i vaskekurven.
I stedet forsvinner Nannetta og Fenton bak skjermbrettet. Når Ford kommer tilbake hører han noen som kysser bak skjermbrettet. Til sin forskrekkelse oppdager han Nannetta og Fenton som passer på å flykte når Bardolf roper at Falstaff er på vei ned trappen.
Alle mennene løper dit. Alice kaller på tjenerne og ber dem om å tømme ”skittentøyet” i Themsen. Synet av den fete ridderen svømmende i Themsens kalde vann, får Ford i bedre humør.
3. akt
Utenfor vertshuset ”Hosebåndet”: Falstaff raser etter sin dukkert i Themsen. Mrs Quickly kommer og forteller ham at det var tjenernes feil og at Alice lengter etter å møte ham igjen. Hun foreslår at de skal møtes i parken ved midnatt. For at ingen skal kjenne ham igjen skal han kle seg ut som den ”svarte jeger”. Quickly og Falstaff går inn på vertshuset. De andre som har overhørt samtalen, planlegger nå hvordan de skal gi Falstaff en lærepenge.
De skal samles i parken, forkledd som alver, troll og nisser, og skremme ridderen.
Ford bestemmer i hemmelighet å vie Nannetta og Cajus i parken når alle er forkledde.
Mrs Quickly har imidlertid skjønt hva han har i kikkerten. Og damene planlegger et mottrekk.
Scene 2
Det er midnatt. Falstaff alias ”den svarte jeger” blir fryktelig redd når han hører alvenes sang. Alice kommer og later til å akseptere hans kjærlighetsforklaringer.
Plutselig dukker Meg opp og forteller at det er en heks i parken. Noen ”alver” kaster seg over Falstaff og begynner å klype og slå ham.
Plutselig kjenner Falstaff igjen Bardolf. Ford forklarer situasjonen og sier at han tilgir Falstaff.
Nå vil Ford, for moro skyld, vie Alvedronningen med en munk. Alice fører da frem et annet par som også gjerne vil være med på seremonien.
Alle lar så maskene falle og Ford innser for sent at han har velsignet et forbund mellom Cajus og Bardolf (som liksom Nannetta var kledd ut til alvedronning) og at det andre paret er hans
datter og Fenton. Ford aksepterer faktum med ordene: ”Den som ikke kan unngå sine sorger, må godta dem med verdighet. Operaens moral får vi i den berømte sluttfugen:
”Alt i verden er spøk og mennesket er født til gjøgler.
Vi er alle narrer! Alle dødelige ler av hverandre.
Men den som ler sist, ler best.»
