mar 28

Fra Bizet’s «Carmen»

En arie til begjær..

Alle operaer har en arie eller flere underveis i verket. Hvis ikke det hadde vært arier der, så hadde vi nok blitt fort lei. I operaen er det jo sånn at en synger replikkene, og det ville kanskje blitt ensformig om en bare hadde gjort dette hele tiden. Så derfor får man en liten «pause» fra dette synge-snakket, arie er italiensk og betyr LUFT.  En arie er en melodi i flere deler, sunget av en solostemme akkompagnert av instrumenter. Vi får på en måte et lite «pusterom» fra «synge-snakkingen», en vakker sang, der en kan bare nyte vakker musikk og vakker sang. Har du sett en opera du liker, så er det gjerne arien(e) du husker, om det er noen som har gjort inntrykk på deg. Du får får også kjøpt flere forskjellige CD’er med de mest kjente ariene.

mar 25

Opera har vært en del av europeisk kulturliv i mer enn 400 år. Tekstene og musikken forteller historier som tar utgangspungt i myter, folklore og skjønnlitteratur. Men som opera får historiene en ekstra dimensjon. I operaen synger man istedet for å snakke. Og med musikk blir det mer uttrykksfullt. Mange av operaene er forankret i virkelige begivenheter, og de mest hemningsløse følelser får plass i operaens verden.  På mage måter er opera «eventyr for voksne», fargerike historier med «troll» og «prinsesser», spennende, drømmeaktige og til ren forlystelse.

des 29

Noen viktige årstall i operahistorien

san cassiano Claudio_Monteverdi_2 Milano_-_Il_progetto_del_Piermarini_per_il_teatro_alla_Scala_-_1779

1637  Det første offentlige operahus, Teatro San Cassiano, åpner i Venezia

1643  Monteverdi dør i Venezia 29. november.

1668  Operahuset Cortina i Wien innvies med en oppførelse  av Il pomo d’oro av Antonio Cesti.

1678  Oper am Gänsemarkt åpner i Hamburg

1685  Georg Friedrich Händel blir født i Halle 23. februar.

1711  Premiere på Rinaldo av Händel i London Haymarket (Queens Theater)

1756  Wolfgang Amadeus Mozart blir født 27. januar i Salzburg.

1778  Teatro alla Scala åpner i Milano

1786  Premiere på Doktor und  Apotheker av Karl Ditter von Dittersdorf i Wien

1787  Premiere på Don Giovanni av Mozart i Gräflich Nostitzsches i Paris

1805  Premiere på Fidelio av Ludwig van Beethoven i Theater an der Wien

1813  Richardt Wagner blir født 22. mai, Giuseppe Verdi blir født 10. oktober.

1842  Premiere på Nabucco av Verdi på La Scala i Milano

1864  Ludwig 2. av Bayeren forsikrer Wagner om sin støtte.

1881  Nasjonalteateret i Praha innvies med operaen Libuse av Bedrich Smetana

1893  Premiere på Falstaff av Verdi på La Scala i Milano

1900  Premiere på Tosca av Giacomo Puccini i Roma, Teatro Constanzi

1905  Premiere på Salome av Richardt Strauss på Semper Oper i Dresden

1920  Det første Salzburg-festspill finner sted.

Premiere på Porgy and Bess av George Gershwin i New York

1947 Komische Oper i Berlin grunnlegges

1949 Richard Strauss dør i Garmisch 8. september

1966  Innvielse av The Metropolitan Opera House i New York

1977  Maria Callas dør i Paris 16. september

1985  Semoer Oper gjenåpnes i Dresden

nov 11

Verdi’s Falstaff

on-falstaff

Se en Youtube av Falstaff her

Den som ler sist, ler best!

Dette er en munter historie og ganske langt fra den typiske verdiske operaform.

1. akt

Det er under under Henrik IVs regjeringstid. Og vi møter hovedpersonen Sir John Falstaff på vertshuset ”Hosebåndet”, hvor han ynder å oppholde seg.

Da doktor Cajus stormer inn og anklager Falstaff for å være tyv, ler den fete ridderen av ham. Falstaff forteller sine to venner Bardolf og Pistol at han trenger penger og derfor har tenkt å forføre de to rike fruene i landsbyen, Meg Page og Alice Ford.

Han ber Bardolf og Pistol om å levere to brev til disse damene, men de nekter å sette sin ære  på spill for et så nedverdigende oppdrag. Falstaff kaster dem ut fra vertshuset og gir oppdraget til sin pasje.

De to kvinnene, Alice og Meg, ler godt av Falstaffs ildfulle kjærlighetsærklaringer, men de blir fort sinte da de oppdager at brevene inneholder nøyaktig det samme.

De bestemmer seg for å spille Falstaff et puss, sammen med sin nabo Mrs Quickly og Fords datter Nannetta. Imens har Bardolf og Pistol fortalt Ford om Falstaffs plan. Han blir rasende og vil ta hevn.

2. akt

Mrs Quickly går til vertshuset, oppsøker  Falstaff, og forteller ham at mester Ford er ute mellom to og tre, og at han i det tidsrommet fritt kan besøke den vakre Alice.

På vei ut av vertshuset, møter Mrs Quickly herr Fontana. Men det er Ford som har kledd seg ut. Han tilbyr Falstaff penger hvis han kan hjelpe ham å erobre Alice Ford. Falstaff aksepterer naturligvis og bryter ut i sang både ved tanken på Fords penger og på en hyrdestund med den vakre Alice.

Falstaff forlater rommet ”for å gjøre seg vakker”. Hjemme hos familien Ford driver damene og forbereder Falstaffs ankomst. Nannetta begynner og gråte. Hun forteller at hennes far, Ford, vil at hun skal gifte seg med doktor Cajus.

Men hennes mor og de andre damene er helt enige om at han er en gammel tulimg og lover å ordne det slik at hun kan gifte seg med den hun elsker, nemlig Fenton. Klokken er to og alle utenom Alice forlater rommet. Falstaff gjør entré og full av selvtillit går han rett på sak. Alice prøver å holde ham på avstand.

Som avtalt kommer Meg Page inn i rommet, men spillet blir avbrutt av Fords uventede ankomst. Falstaff gjemmer seg bak et skjermbrett. Ford , Fenton, Cajus, Bardolf og Pistol stormer inn. De gjennomsøker rommet på jakt etter Falstaff uten hell. De leter videre i resten av huset. Så snart de har forlatt rommet gjemmer seg Falstaff i vaskekurven.

I stedet forsvinner Nannetta og Fenton bak skjermbrettet. Når Ford kommer tilbake hører han noen som kysser bak skjermbrettet. Til sin forskrekkelse oppdager han Nannetta og Fenton som passer på å flykte når Bardolf roper at Falstaff er på vei ned trappen.

Alle mennene løper dit. Alice kaller på tjenerne og ber dem om å tømme ”skittentøyet” i Themsen. Synet av den fete ridderen svømmende i Themsens kalde vann, får Ford i bedre humør.

3. akt

Utenfor vertshuset ”Hosebåndet”: Falstaff raser etter sin dukkert i Themsen. Mrs Quickly kommer og forteller ham at det var tjenernes feil og at Alice lengter etter å møte ham igjen. Hun foreslår at de skal møtes i parken ved midnatt. For at ingen skal kjenne ham igjen skal han kle seg ut som den ”svarte jeger”. Quickly og Falstaff går inn på vertshuset. De andre som har overhørt samtalen, planlegger nå hvordan de skal gi Falstaff en lærepenge.

De skal samles i parken, forkledd som alver, troll og nisser, og skremme ridderen.

Ford bestemmer i hemmelighet å vie Nannetta og Cajus i parken når alle er forkledde.

Mrs Quickly har imidlertid skjønt hva han har i kikkerten. Og damene planlegger et mottrekk.

Scene 2

Det er midnatt. Falstaff alias ”den svarte jeger” blir fryktelig redd når han hører alvenes sang. Alice kommer og later til å akseptere hans kjærlighetsforklaringer.

Plutselig dukker Meg opp og forteller at det er en heks i parken. Noen ”alver” kaster seg over Falstaff og begynner å klype og slå ham.

Plutselig kjenner Falstaff igjen Bardolf. Ford forklarer situasjonen og sier at han tilgir Falstaff.

Nå vil Ford, for moro skyld, vie Alvedronningen med en munk. Alice fører da frem et annet par som også gjerne vil være med på seremonien.

Alle lar så maskene falle og Ford innser for sent at han har velsignet et forbund mellom Cajus og Bardolf (som liksom Nannetta var kledd ut til alvedronning) og at det andre paret er hans

datter og Fenton. Ford aksepterer faktum med ordene: ”Den som ikke kan unngå sine sorger, må godta dem med verdighet. Operaens moral får vi i den berømte sluttfugen:

”Alt i verden er spøk og mennesket er født til gjøgler.

Vi er alle narrer! Alle dødelige ler av hverandre.

Men den som ler sist, ler best.»

nov 09

otello3062

Se en Youtube av Othello

Othello er bygget på en historie av Shakespare. I forestillingens start er vi på en havn ved Kypros, på 1400-tallet, men dette kunne være hvor som helst og når som helst. Og det er det også, dessverre.

I. akt:

Folkemengden samles i stormen for å ta i mot Otello, som seierrik vender hjem fra krigen. Jago forklarer Roderigo, som er forelsket i Desdemona, at han også hater Otello etter å ha blitt forbigått ved utnevnelsen til nestkommanderende, hvor Otello i stedet valgte Cassio. Folkemengden feirer Otellos hjemkomst og seieren. Jago setter sin intrige i gang ved å drikke Cassio full og oppildne Roderigo og Cassio til slagsmål. Montano forsøker å stanse Cassios raseri, men blir i stedet selv såret. Otello kommer til for å dempe gemytterne og degraderer Cassio på stedet. Desdemona, Otellos hustru, er blitt vekket av urolighetene, men når det atter er ro, og stormen har lagt seg, bekjenner hun og Otello sin store kjærlighet til hverandre der under stjernerne.

II. akt (Et mindre værelse på Otellos slott)

Jago overtaler Cassio til å be Desdemona om å gå i forbønn for seg hos Otello. Cassio går og Jago bekenner seg til ondskapen selv. Otello kommer meget beleilig inn og det lykkes Jago å plante sjalusien i Otello. Desdemona går i forbønn for Cassio og det styrker kun Otellos mistanke. Jago stjeler Desdemonas klær fra Emilie, som er hans kone og Desdemonas tjenestepike. Otello forlanger, at Jago skal skaffe bevis for sin påstand. Jago, som konstant er to sjakktrekk foran i sine intriger, vil anbringe Desdemonas silkeklær hos Cassio. Så forteller han Otello, at han har overhørt Cassio snakke kjærlig i søvne om Desdemona. Otellos sjalusi blir mer og mer sykelig, og han er nå parat til å opgi alt – makt, ære, kjærlighet og liv – og sverger, sammen med Jago, hevn over den troløse.

III. akt (En større sal på Otellos slott)

Jago iscenesetter en samtale med Cassio som Otello skjult skal overvære. Desdemona kommer og forsøker å få Otello til å tilgi Cassio, men Otello kan ikke skjule sitt sterkt tiltagende vanvidd og ydmyker henne. Otello forblir alene tilbake. Han føler seg forlatt – selv av Gud. Cassio kommer og Jago får ham til å fortelle om plagget han har funnet, mens Otello overhører bruddstykker av samtalen. Nå ankommer regjeringens delegasjon med Lodovico i spissen. Lodovico medbringer en befaling om, at Otello skal reise med og gjøre foretrede for regjeringen. Otello utnævner hevngjerrig Cassio til midlertidig øverstkommanderende, til Jagos store forskrekkelse. Otello ydmyger Desdemona offentlig. Jago oppfordrer Roderigo til å myrde Cassio samme natt. Otello kollapser av vrede og avmakt i alles påsyn.

IV. akt (Desdemonas soveværelse)

Det er natt. Desdemona føler seg trykket av forutanelser om døden. Hun forteller Emilia om et barndomsminne og tar avskjed med henne. Desdemona ber en bønn og faller i søvn. Otello kommer inn og vekker henne med kyss. Desdemona blir klar over hva han har i sinne, og forsøker fortvilet å snakke ham fra det, men forgjeves. Otello kveler henne. Emilia oppdager hva som er skjedd og tilkaller Lodovico, Cassio og Jago. Intrigen åpenbares og Otello gjør utfall mot Jago, som likevel rekker å flykte. Otello har mistet alt og innen noen kan forhindre det, støter han en dolk i sitt eget bryst.

okt 29

Verdi’s AIDA

aida2

Se en Youtube av Aida her

«Aida» er en opera i fire akter av Giuseppe Verdi, som er lagt til Egypt på faraoenes tid.

Akt 1

Vi er i en hall i kongepalasset i Memphis. Og Etiopia truer med å angripe Egypt, og egypterne ser seg om etter en hærfører som kan lede krigen mot etioperne.  Radames vil gjerne bli hærfører slik at han kan komme hjem som helt og vinne sin elskede Aida som lever som slavinne ved hoffet til faraoen. Den egyptiske prinsessen Amneris gjør så sin entre, og hun liker ikke at Aida også er til stede. Hun blir mektig irritert, og hun merker at det er noe mellom Aida og Radames.

Kongen kommer etterhvert med sitt følge. Etioperne har nå trengt inn i landet, og de står  alt ved Teben. Den etiopiske kongen Amonasro, Aidas far, er etiopernes hærfører. Påvirket av den hissige stemningen roper Aida til sin elskede at hun håper han skal vende tilbake som seierherre. Da hun blir alene, går det opp for henne hva det innebærer – seier for Radames betyr nemlig nederlag for hennes eget folk. Fortvilet ber hun til gudene om å få dø.

Akt 2

Vi er nå i en sal hos den egyptiske prinsessen Amneris. Egypterne vant slaget, og Radames ventes nå hjem som seierherre. Slavinnene pynter den egyptiske prinsessen til festen, mens hun selv bare tenker på at hun snart skal få se igjen sin Radames. Men Aida vekker hennes gamle mistanke til live igjen, og hun vil få den etiopiske prinsessen til å røpe seg. Amneris forteller at Radames er død, og Aida blir fortvilet. Så innrømmer Amneris at hun har løyet, og Aidas jubelrop fjerner all tvil om at hun virkelig er Amneris´ rivalinne. I det fjerne hører man et krigerkor, og det minner Amneris om at hun skal være med på seiersfesten. Hun befaler Aida til å følge henne og knele foran henne  som slavinne. Aida blir så alene og ber enda en gang gudene forbarme seg over henne.

Folket venter på de hjemvendte krigerne. Seierherrene hilses med jubel fra folket. Og endelig kommer Radames. Kongen takker ham  mens Amneris overrekker ham seierskransen. De etiopiske fangene føres så inn, deriblant kong Amonasro, som ikke vil gi seg til kjenne. Aida ser sin far og løper bort til ham. Stolt trer han frem for den egyptiske kongen og forteller om kampene der også kong Amonasro måtte bøte med livet. Han ber kongen om nåde for sine menn. Han får støtte av Radames, og hans ønske er lov. Etter råd fra ypperstepresten Ramfis blir kun Aida og hennes far holdt tilbake som gisler. Til sist befaler kongen at Amneris skal rekke Radames hånden, og erklærer at han en gang skal bli Egypts hersker. Alle jubler, bortsett fra Aida, som faren forsøker å trøste.

Akt 3

Tredje akt foregår ved Nilens bredder. Amneris kommer til templet for å tilbringe natten før bryllupet i bønn. Aida nærmer seg nølende – Radames har nemlig bedt henne komme. Hvis hans påkalling betyr avskjed, er døden hennes eneste utvei. Kanskje hun aldri mer får se sitt hjemland, Etiopia?  Hennes far Amonasro har fulgt etter henne, fordi han aner at hun skal treffe Radames. Etioperne har igjen kommet seg på fote og skaffet seg våpen og er klare til ny kamp. De venter bare på å få vite hvilken vei den egyptiske hæren akter seg. Aida skal lokke denne hemmeligheten ut av Radames. Hun vegrer seg, hun er dypt fortvilet, og faren støter henne fra seg i opphisselse. Til sist godtar imidlertid Aida sin skjebne – kjærligheten til fedrelandet må gå foran kjærligheten til Radames, fiendens hærfører. Gledestrålende kommer Radames til møtestedet, mens Amonasro gjemmer seg. Radames er full av håp. Hvis han seirer over etioperne denne gangen, vil han betro seg til kongen, og be om å få Aida som sin belønning. Hun svarer at Amneris aldri vil gå med på noe slikt. Det finnes bare en utvei, nemlig flukt. Aida klarer å overtale ham, og da hun spør hvilken vei de skal ta for ikke å møte de egyptiske styrkene, røper Radames egypternes planer.  Nå trer Amonasro fram fra gjemmestedet og gir seg til kjenne. Fortvilet innser Radames at han har forrådt sitt fedreland. Amneris kommer til sammen med ypperstepresten Ramphis, og Amonasro kaster seg over Amneris for å dolke henne. Radames legger seg imidlertid øyeblikkelig imellom, Amonasro flykter og drar Aida med seg, mens Radames står igjen sammen med Ramphis.

Akt 4

Åpningen av operaens siste akt utspiller seg i en sal i slottet over den underjordiske rettssalen. Amneris venter på Radames, som hun stadig elsker. Han føres inn, og hun ber ham forklare sannheten for dommerne, slik at han kan gå fri. Men Radames ønsker ikke å leve lenger nå da Aida er borte. For å gi ham livslysten tilbake forteller Amneris at det var kun Amonasro som ble drept under flukten, og at Aida slapp unna. Radames svarer at det vil falle ham lettere å dø nå da han vet at Aida er reddet. Amneris føler seg forsmådd og overgir Radames til prestene. Den tidligere så stolte egyptiske hærføreren gjør intet forsøk på å imøtegå beskyldningene mot ham, og Amneris får høre den skrekkelige dommen: Han skal mures levende inn i en kjellerhvelving. Radames er alene der i mørket, mens hans tanker er hos Aida. En lyd gjør ham oppmerksom på Aida, som har sneket seg inn i hvelvingen for å dø sammen med ham. Forgjeves prøver Radames å velte stenen fra inngangen. Oppe fra templet hører man prestenes kor, mens Aida og Radames vier seg til døden.

okt 28

Giuseppe Verdi

verdi2a

1813-1901

Verdi’s vei mot operahimmelen var ikke bare lett. Hans første opera i 1836 ble det ingenting av. i 1838 og 39, mistet han sine 2 barn, et år senere døde hans kone, og han hans første operaer var ingen store suksesser. Han ville slutte å komponere, men La Scala- impressarioen overtalte ham til å komponere Nabucco (1841), og denne operaen ble fieret som en overveldende suksess. Giuseppina Strepponi hadde hovedrollen, og hun ble også senere hans livsledsager. Etter dette gikk det rette veien, og han er regnet som Italias store operakomponist, og som levede i en tid med krig og ufred i Europa.

Verdi ble født på 1800-tallet, da Europa var i krig og det var stort sett ufred i Europa. Italia hadde siden middelalderen vært besatt av fremmede makter, nå kjempet italienske frihetskjempere for et fritt og forenet land. Samtidig finner operaen sin endelige form, som vi kenner den i dag. Verdi var en viktig eksponent i utviklingen fra belcanto over romantisk opera til verisme. Flere av Verdis libretti handler om Italias frihetskamp og oprørstendenser. »Il maestro Verdi« døde i 1901. De fleste operaelskere vil nok benevne ham, som vår tids største operakomponist.

Noen av hans verker:

1842 Nabucco

1844 I due Foscari (De to Foscari)

1845 Giovanna d’Arco (Jomfruen fra Orleans)

1845 Alzira

1846 Attila

1847 Macbeth

1847 I Masnadieri (Røverne)

1848 Il Corsaro (Korsaren)

1849 La battaglia di Legnano (Slaget ved Legnano)

1849 Luisa Miller

1851 Rigoletto

1853 Il Trovatore (Trubaduren)

1853 La Traviata

1859 Un ballo in maschera (Maskeballet)

1867 Don Carlo

1871 Aida

1887 Othello

1893 Falstaff

1874 Messa da Requiem

1898 Quatro pezzi sacri

okt 22

gammel opera

Opera er i grunnen en ganske merkelig oppfinnelse. Et scenisk drama som utspiller seg i musikk. Helt og holdent. Alt synges. Dialogene, kjærlighetserklæringene, dødsscenene. Fullstendig unaturlig. Likevel, eller kanskje nettopp derfor, dypt fascinerende.  Og genren ser ut til å fascinere flere og flere. Operainteressen i Norge nærmer seg «all-time-high».

Temperamentsfulle divaer

Operaens historie er fortellingen om lidenskap og død, humor og dramatikk. Kjærlighet og sjalusi. Verkene selv er fylt av dette. Men også livet bak scenen, med temperamentsfulle divaer og utagerende kastrater. Pluss ikke å forglemme de mange fargerike historier om operakomponistene selv.

Ta Händel, for eksempel. Da soprandivaen Franszesca Cuzzoni nektet å synge en arie i operaen «Ottone», ble Händel så rasende at han var nær å kaste damen ut av vinduet. Cuzzoni måtte gi seg og fikk en av sine største sceniske suksesser nettopp på grunn av denne arien. I kapitlet om Händel får du høre hvor vakker arien faktisk er.

Var  Monteverdis Orfeo fra 1607 virkelig var den aller, aller første opera. Og det er vel ikke spesielt overraskende at programmets kilder, musikkprofessor Ståle Wikshåland, NRKs tidligmusikkekspert Halfdan Bleken og tenoren Mark Tucker sammen avliver myten om at Monteverdi var først ute. Men kanskje var han best – først?

Hvordan oppstod operaen?

For å forstå en del av operaens bakgrunn, er det nødvendigt å sette seg inn i renessanse-Italia’a voldsomme interesse for og dyrkelse av det antikke.  Gjenoppdagelsen av en stolt og glorifisert fortid via det romerske  over det antikke Grekenland. Ikke kun mytologien, skulpturen og tragedien, men også arkitekturen ble nøye undersøkt.

Vitruvius’ De Architectura, skrevet i det første århundrede f.Kr. inspirerte renessanse-arkitekten Sebastiano Serlio til i midten av 1500-tallet å utgi sin bok Architectura. Her gir han et bud på en teatertype som bryter fullstendig med den middelalderlige tradisjon, ved å innføre det antikke konseptet med et halvsirkelformet amfi og en perspektivscene. Og allerede fra begynnelsen av 1300-tallet spillte man de antikke tragedier og komedier med voldsom innlevelse, og stiliserte kostumene så antikt som mulig.

Men, et problem med de gamle tragedier, var koret som kommenterte handlingen, og skuespilleren, som i de antikke oppsetningene nærmest måtte ha lagt toner på sin stemme for at den skulle kunne bære ut til publikum i de greske amfiene. De eldste greske musikk-dramaer man kjenner til fra Dionysos-teateret i Athen, ser ut til å ha vært sunget av koret alene. Men i det femte århundre f.Kr. daler korets betydning i tragedien, og går over til korlederen.

I tillegg får man solo-roller, kanskje opprinnelig fremført af forfatteren selv. Koret blir en slags kommentator til selve handlingen, eller en bro mellom det passive publikum og skuespillerne. Som man også kan oppleve det i en opera. Men hverken korets stemmer, eller skuespillerens eventuelle henvisninger om toneleie, var italienerne bekjent. Det vil si at man hadde ingen noter som kunne konkretisere den greske musikken, og man har det knapt nok den dag i dag.

Man visste dog at koret hadde sitt utspring fra Dionysos-kulten, eller dithyramben med dens sanger og danser, og likeledes forteller Aristoteles fra Poetikken, at deler av tragedien ble alene recitert, andre deler fikk hjelp av tonesetning eller melodi. Heri kunne der ligge grobunn for en misforståelse, med hensyn til hvor mye av tragedien som skulle synges. Operaen endte opp med å synge det hele.

okt 21

Opera er som fotball

opera_performance

Jo bedre vi skjønner spillet, jo mer får vi ut av forestillingen. Mange av de store forestillingene har vært her svært lenge. Tekstene og musikken forteller forskjellige historier, og mange av dem kan ha rot i virkeligheten, og for andre igjen kan utgangspunktet være myter, folklore og skjønnlitteratur. Her synger man istedet for å snakke, og da blir det hele mer uttrykksfullt.

Operaene ble laget av komponister som ofte representerte sin kunstneriske samtid og som var inspirerte av de kulturelle og politiske svingningene de var en del av. Det var en flytende og gjensidig påvirkning mellom de ulike sentrene for musikalsk innovasjon, der storbyer i Italia, Tyskland, Frankrike og England spilte hovedrollene. Særlig italiensk ble det store operaspråket, og dermed ble det innen operaverdenen stående en del ord og uttrykk som etter hvert ble universelle for sjangeren. Når man skal gi en oversikt over hva som skjer i en operaframføring, dukker det altså opp mange italienske fraser.

ischl-operette

Operette er et musikalsk lystspill med sang, tale og ofte også dans. Operetter likner formmessig på operaer, men er musikalsk og tematisk lettere og mer tilgjengelige. Hovedmotivet er ikke sjelden en romantisk kjærlighetshistorie, og handlingen kan være både komisk og parodisk. Operette som egen sjanger oppstod i Paris på 1850-tallet, og kom på tysk få år seinere i Wien. Som musikkteater ble operettene etter hvert svært populære, og særlig wieneroperetten var en utbredt form med en rekke kjente slagere. Opprettene ble forløperne til dagens musikaler og musikkspill.

Ordet operette er italiensk og betyr «liten opera».


okt 20

Puccini’s Tosca

1__Oper_Tosca2

Se en Youtube av Tosca her

Da fortsetter vi vår lille operaskole med det siste Puccini-verket i denne omgang. Tosca er en opera i tre akter av Giacomo Puccini med libretto av Luigi Illica og Giuseppe Giacosa. Librettoen baserer seg på Victorien Sardous drama i fem akter La Tosca. Puccini så dette stykket på fransk med Sarah Bernhardt i hovedrollen i Milano i 1889. Forestillingen gjorde et dypt inntrykk på ham selv om han ikke forsto språket. Han begynte raskt planleggingen av en opera, men han kom ikke i gang med arbeidet før i januar 1898. Dette kom blant annet av at rettighetene først var blitt solgt til komponisten Alberto Franchetti. Parallelt med komponeringen dro Puccini også til blant annet Paris der han traff Sardou, og til Roma for å se stedene der handlingen foregikk. Premieren på Tosca fant sted i Teatro Costanzi i Roma den 14. januar 1900.

Akt 1

I Roma, juni 1880

Første akt finner sted i kirken Sant’Andrea della Valle. Den politiske fangen Angelotti har flyktet fra fengslet Castel Sant’Angelo og har søkt tilflukt i slektskapelleti kirken. Hans søster markisen Attavanti har tidligere vært i kirken og bedt for at han skulle løslates og samtidig uten å vite det stått modell for kunstneren Mario Cavaradossis portrett av madonnaen. Samtidig med at Angelotti gjemmer seg i kapellet kommer kunstneren til kirken for å fortsette arbeidet med portrettet. Han tar en pause og sammenligner portrettet med sin elskede, operadivaen Floria Tosca, Recondita armonia (Jeg maler som jeg føler). En kirketjener som har assistert ham forlater kirken, og deretter kommer Angelotti ut fra kapellet. Cavaradossi og Angelotti er venner fra tidligere og kunstneren lover å hjelpe flyktningen.

Tosca avbryter dem når hun kommer til kirken for å avtale et møte med Cavaradossi etter hennes opptreden om kvelden, hun roper Mario! Mario! Mario! og Angelotti rekker å gjemme seg. Hun er imidlertid svært sjalu og fatter mstankee ettersom hun hørte Cavaradossi snakke med noen da hun kom, og hun kjente til portrettet av madonnaen. Hun mistenker ham for å ha en annen kvinne. Cavaradossi forsikrer henne om at det ikke er tilfelle, og til slutt forlater hun kirken.

Angelottis flukt er oppdaget, og det skytes med kanoner fra Castel Sant’Angelo. Cavaradossi gjemmer Angelotti i sin villa. Mens de forlater kirken fylles den av folk som feirer seieren over Napoleon ved Marengo, også selve baronen og politisjefen Scarpia med sine menn kommer Un tal baccano in chiesa! (Hvem bråker her i kirken?). Han oppdager at familien Angelottis kapell er åpent og finner der en vifte. Tosca kommer tilbake til kirken for å forklare for Cavaradossi at hun ikke har tid til å treffe ham som avtalt. Istedet vokser hennes sjalusi når Scarpia viser henne viften, opprørt forlater hun deretter kirken. Scarpia gir da sine menn ordre om å følge etter henne. Tre sbirri, una carrozza (Tre politi, en vogn/Ta med deg tre sbirrer, skynd deg), Scarpia: Va’ Tosca, nel tuo cuor s’annida Scarpia (Gå, Tosca, i ditt hjerte bor nå Scarpia), koret: Adiutorium nostrum (Min hjelp står i Guds navn), Scarpia: A doppia mira tendo il voler (Dobbel triumf kan jeg kanske oppnå).

Akt 2

Scarpias rom i Palazzo Farnese (i virkeligheten Frankrikes ambassade helt siden 1635). Scarpia spiser middag alene mens musikk fra konserten der Tosca skal synge høres gjennom vinduet. Hans medhjelper Spoletta fører inn Cavaradossi som er tatt til fange. Scarpia forhører fangen, men han avslører ingenting. Scarpia sender bud på Tosca, og når hun kommer ber Cavaradossi henne om ikke å si noe. Cavaradossi sendes ut for å tortureres, men når hun hører hans skrik avslører hun Angelottis gjemmested. Cavaradossi slepes ut fra torturkammeret.

En annan av Scarpias menn, Sciarrone, kommer for å fortelle at Napoleons nederlag ved Marengo har snudd til seier. Cavaradossi hører det og utbryter Vittoria! (Seier!) før han føres til fengslet.

Tosca spør hva prisen er for at Cavaradossi skal kunne settes fri. Scarpias svar er: hun selv. Hun forsøker da å bevege ham Vissi d’arte, vissi d’amore (Alt er skønnhet, allting er kjærlighet, også kalt Toscas bønn). Spoletta forteller deretter at Angelotti begikk selvmord da han ble pågrepet på nytt. Tosca ser da ingen annen utvei enn å gi etter. Scarpia gir ordre om at kunstneren skall skinnhenrettes, og Tosca får ham til å skrive en passerseddel slik at hun deretter kan flykte med Cavaradossi. Mens Scarpia skriver passerseddelsen oppdager hun en kniv, og når Scarpia kommer for å ta sin rett stikker hun ham ihjel

Akt 3

Taket på fengselet Castel Sant’Angelo der Cavaradossi skal henrettes. Klokkene ringer og en gjetergutt synger en sang, Lo de’ sospiri. Cavaradossi føres til retterstedet. Fangevokteren informerer ham om at han har en time igjen å leve. Kunstneren ber om å få oppfylt et siste ønske: å få skrive et avskjedsbrev til sin elskede. Han synger da den kjente Tårnarien – È lucevan le stelle (Alle stjerner som lyste).

Tosca kommer og beretter at hun har myrdet Scarpia, at Cavaradossi skal skinnhenrettes og at hun har skaffet en passerseddel slik at de kan flykte. Hun instruerer ham hvordan han skal falle og at han må ligge urørlig til soldatene har gått. De synger en duett Senti, l’ora è vicina (Vent. Stunden er nær.) Cavaradossi: Amaro sol per te m’era il morire (Jeg kjente ingen redsel for døden), Tosca: Amore che seppe a te vita serbare (Vår varme kjærlighet gir deg livet tilbake), finaleduett: Trionfal… di nova speme (I triumf, med nytt håp.)

Når klokken slår kommer eksekusjonspatruljen og stiller seg opp. De avfyrer sine våpen, og Cavaradossi faller. Tosca venter til patruljen har gått før hun går fram til ham, innser at han er død og at Scarpia har lurt henne. Nå har mordet på Scarpia blitt oppdaget og hans menn kommer for å gripe henne. Tosca kaster seg ned fra taket O Scarpia, avanti a Dio! (O Scarpia, Gud straffer deg!).
Wikipedia.