Se en Youtube av Othello

Othello er bygget på en historie av Shakespare. I forestillingens start er vi på en havn ved Kypros, på 1400-tallet, men dette kunne være hvor som helst og når som helst. Og det er det også, dessverre.

I. akt:

Folkemengden samles i stormen for å ta i mot Otello, som seierrik vender hjem fra krigen. Jago forklarer Roderigo, som er forelsket i Desdemona, at han også hater Otello etter å ha blitt forbigått ved utnevnelsen til nestkommanderende, hvor Otello i stedet valgte Cassio. Folkemengden feirer Otellos hjemkomst og seieren. Jago setter sin intrige i gang ved å drikke Cassio full og oppildne Roderigo og Cassio til slagsmål. Montano forsøker å stanse Cassios raseri, men blir i stedet selv såret. Otello kommer til for å dempe gemytterne og degraderer Cassio på stedet. Desdemona, Otellos hustru, er blitt vekket av urolighetene, men når det atter er ro, og stormen har lagt seg, bekjenner hun og Otello sin store kjærlighet til hverandre der under stjernerne.

II. akt (Et mindre værelse på Otellos slott)

Jago overtaler Cassio til å be Desdemona om å gå i forbønn for seg hos Otello. Cassio går og Jago bekenner seg til ondskapen selv. Otello kommer meget beleilig inn og det lykkes Jago å plante sjalusien i Otello. Desdemona går i forbønn for Cassio og det styrker kun Otellos mistanke. Jago stjeler Desdemonas klær fra Emilie, som er hans kone og Desdemonas tjenestepike. Otello forlanger, at Jago skal skaffe bevis for sin påstand. Jago, som konstant er to sjakktrekk foran i sine intriger, vil anbringe Desdemonas silkeklær hos Cassio. Så forteller han Otello, at han har overhørt Cassio snakke kjærlig i søvne om Desdemona. Otellos sjalusi blir mer og mer sykelig, og han er nå parat til å opgi alt – makt, ære, kjærlighet og liv – og sverger, sammen med Jago, hevn over den troløse.

III. akt (En større sal på Otellos slott)

Jago iscenesetter en samtale med Cassio som Otello skjult skal overvære. Desdemona kommer og forsøker å få Otello til å tilgi Cassio, men Otello kan ikke skjule sitt sterkt tiltagende vanvidd og ydmyker henne. Otello forblir alene tilbake. Han føler seg forlatt – selv av Gud. Cassio kommer og Jago får ham til å fortelle om plagget han har funnet, mens Otello overhører bruddstykker av samtalen. Nå ankommer regjeringens delegasjon med Lodovico i spissen. Lodovico medbringer en befaling om, at Otello skal reise med og gjøre foretrede for regjeringen. Otello utnævner hevngjerrig Cassio til midlertidig øverstkommanderende, til Jagos store forskrekkelse. Otello ydmyger Desdemona offentlig. Jago oppfordrer Roderigo til å myrde Cassio samme natt. Otello kollapser av vrede og avmakt i alles påsyn.

IV. akt (Desdemonas soveværelse)

Det er natt. Desdemona føler seg trykket av forutanelser om døden. Hun forteller Emilia om et barndomsminne og tar avskjed med henne. Desdemona ber en bønn og faller i søvn. Otello kommer inn og vekker henne med kyss. Desdemona blir klar over hva han har i sinne, og forsøker fortvilet å snakke ham fra det, men forgjeves. Otello kveler henne. Emilia oppdager hva som er skjedd og tilkaller Lodovico, Cassio og Jago. Intrigen åpenbares og Otello gjør utfall mot Jago, som likevel rekker å flykte. Otello har mistet alt og innen noen kan forhindre det, støter han en dolk i sitt eget bryst.

Se en Youtube av Aida her

«Aida» er en opera i fire akter av Giuseppe Verdi, som er lagt til Egypt på faraoenes tid.

Akt 1

Vi er i en hall i kongepalasset i Memphis. Og Etiopia truer med å angripe Egypt, og egypterne ser seg om etter en hærfører som kan lede krigen mot etioperne.  Radames vil gjerne bli hærfører slik at han kan komme hjem som helt og vinne sin elskede Aida som lever som slavinne ved hoffet til faraoen. Den egyptiske prinsessen Amneris gjør så sin entre, og hun liker ikke at Aida også er til stede. Hun blir mektig irritert, og hun merker at det er noe mellom Aida og Radames.

Kongen kommer etterhvert med sitt følge. Etioperne har nå trengt inn i landet, og de står  alt ved Teben. Den etiopiske kongen Amonasro, Aidas far, er etiopernes hærfører. Påvirket av den hissige stemningen roper Aida til sin elskede at hun håper han skal vende tilbake som seierherre. Da hun blir alene, går det opp for henne hva det innebærer – seier for Radames betyr nemlig nederlag for hennes eget folk. Fortvilet ber hun til gudene om å få dø.

Akt 2

Vi er nå i en sal hos den egyptiske prinsessen Amneris. Egypterne vant slaget, og Radames ventes nå hjem som seierherre. Slavinnene pynter den egyptiske prinsessen til festen, mens hun selv bare tenker på at hun snart skal få se igjen sin Radames. Men Aida vekker hennes gamle mistanke til live igjen, og hun vil få den etiopiske prinsessen til å røpe seg. Amneris forteller at Radames er død, og Aida blir fortvilet. Så innrømmer Amneris at hun har løyet, og Aidas jubelrop fjerner all tvil om at hun virkelig er Amneris´ rivalinne. I det fjerne hører man et krigerkor, og det minner Amneris om at hun skal være med på seiersfesten. Hun befaler Aida til å følge henne og knele foran henne  som slavinne. Aida blir så alene og ber enda en gang gudene forbarme seg over henne.

Folket venter på de hjemvendte krigerne. Seierherrene hilses med jubel fra folket. Og endelig kommer Radames. Kongen takker ham  mens Amneris overrekker ham seierskransen. De etiopiske fangene føres så inn, deriblant kong Amonasro, som ikke vil gi seg til kjenne. Aida ser sin far og løper bort til ham. Stolt trer han frem for den egyptiske kongen og forteller om kampene der også kong Amonasro måtte bøte med livet. Han ber kongen om nåde for sine menn. Han får støtte av Radames, og hans ønske er lov. Etter råd fra ypperstepresten Ramfis blir kun Aida og hennes far holdt tilbake som gisler. Til sist befaler kongen at Amneris skal rekke Radames hånden, og erklærer at han en gang skal bli Egypts hersker. Alle jubler, bortsett fra Aida, som faren forsøker å trøste.

Akt 3

Tredje akt foregår ved Nilens bredder. Amneris kommer til templet for å tilbringe natten før bryllupet i bønn. Aida nærmer seg nølende – Radames har nemlig bedt henne komme. Hvis hans påkalling betyr avskjed, er døden hennes eneste utvei. Kanskje hun aldri mer får se sitt hjemland, Etiopia?  Hennes far Amonasro har fulgt etter henne, fordi han aner at hun skal treffe Radames. Etioperne har igjen kommet seg på fote og skaffet seg våpen og er klare til ny kamp. De venter bare på å få vite hvilken vei den egyptiske hæren akter seg. Aida skal lokke denne hemmeligheten ut av Radames. Hun vegrer seg, hun er dypt fortvilet, og faren støter henne fra seg i opphisselse. Til sist godtar imidlertid Aida sin skjebne – kjærligheten til fedrelandet må gå foran kjærligheten til Radames, fiendens hærfører. Gledestrålende kommer Radames til møtestedet, mens Amonasro gjemmer seg. Radames er full av håp. Hvis han seirer over etioperne denne gangen, vil han betro seg til kongen, og be om å få Aida som sin belønning. Hun svarer at Amneris aldri vil gå med på noe slikt. Det finnes bare en utvei, nemlig flukt. Aida klarer å overtale ham, og da hun spør hvilken vei de skal ta for ikke å møte de egyptiske styrkene, røper Radames egypternes planer.  Nå trer Amonasro fram fra gjemmestedet og gir seg til kjenne. Fortvilet innser Radames at han har forrådt sitt fedreland. Amneris kommer til sammen med ypperstepresten Ramphis, og Amonasro kaster seg over Amneris for å dolke henne. Radames legger seg imidlertid øyeblikkelig imellom, Amonasro flykter og drar Aida med seg, mens Radames står igjen sammen med Ramphis.

Akt 4

Åpningen av operaens siste akt utspiller seg i en sal i slottet over den underjordiske rettssalen. Amneris venter på Radames, som hun stadig elsker. Han føres inn, og hun ber ham forklare sannheten for dommerne, slik at han kan gå fri. Men Radames ønsker ikke å leve lenger nå da Aida er borte. For å gi ham livslysten tilbake forteller Amneris at det var kun Amonasro som ble drept under flukten, og at Aida slapp unna. Radames svarer at det vil falle ham lettere å dø nå da han vet at Aida er reddet. Amneris føler seg forsmådd og overgir Radames til prestene. Den tidligere så stolte egyptiske hærføreren gjør intet forsøk på å imøtegå beskyldningene mot ham, og Amneris får høre den skrekkelige dommen: Han skal mures levende inn i en kjellerhvelving. Radames er alene der i mørket, mens hans tanker er hos Aida. En lyd gjør ham oppmerksom på Aida, som har sneket seg inn i hvelvingen for å dø sammen med ham. Forgjeves prøver Radames å velte stenen fra inngangen. Oppe fra templet hører man prestenes kor, mens Aida og Radames vier seg til døden.

Se en Youtube av Tosca her

Da fortsetter vi vår lille operaskole med det siste Puccini-verket i denne omgang. Tosca er en opera i tre akter av Giacomo Puccini med libretto av Luigi Illica og Giuseppe Giacosa. Librettoen baserer seg på Victorien Sardous drama i fem akter La Tosca. Puccini så dette stykket på fransk med Sarah Bernhardt i hovedrollen i Milano i 1889. Forestillingen gjorde et dypt inntrykk på ham selv om han ikke forsto språket. Han begynte raskt planleggingen av en opera, men han kom ikke i gang med arbeidet før i januar 1898. Dette kom blant annet av at rettighetene først var blitt solgt til komponisten Alberto Franchetti. Parallelt med komponeringen dro Puccini også til blant annet Paris der han traff Sardou, og til Roma for å se stedene der handlingen foregikk. Premieren på Tosca fant sted i Teatro Costanzi i Roma den 14. januar 1900.

Akt 1

I Roma, juni 1880

Første akt finner sted i kirken Sant’Andrea della Valle. Den politiske fangen Angelotti har flyktet fra fengslet Castel Sant’Angelo og har søkt tilflukt i slektskapelleti kirken. Hans søster markisen Attavanti har tidligere vært i kirken og bedt for at han skulle løslates og samtidig uten å vite det stått modell for kunstneren Mario Cavaradossis portrett av madonnaen. Samtidig med at Angelotti gjemmer seg i kapellet kommer kunstneren til kirken for å fortsette arbeidet med portrettet. Han tar en pause og sammenligner portrettet med sin elskede, operadivaen Floria Tosca, Recondita armonia (Jeg maler som jeg føler). En kirketjener som har assistert ham forlater kirken, og deretter kommer Angelotti ut fra kapellet. Cavaradossi og Angelotti er venner fra tidligere og kunstneren lover å hjelpe flyktningen.

Tosca avbryter dem når hun kommer til kirken for å avtale et møte med Cavaradossi etter hennes opptreden om kvelden, hun roper Mario! Mario! Mario! og Angelotti rekker å gjemme seg. Hun er imidlertid svært sjalu og fatter mstankee ettersom hun hørte Cavaradossi snakke med noen da hun kom, og hun kjente til portrettet av madonnaen. Hun mistenker ham for å ha en annen kvinne. Cavaradossi forsikrer henne om at det ikke er tilfelle, og til slutt forlater hun kirken.

Angelottis flukt er oppdaget, og det skytes med kanoner fra Castel Sant’Angelo. Cavaradossi gjemmer Angelotti i sin villa. Mens de forlater kirken fylles den av folk som feirer seieren over Napoleon ved Marengo, også selve baronen og politisjefen Scarpia med sine menn kommer Un tal baccano in chiesa! (Hvem bråker her i kirken?). Han oppdager at familien Angelottis kapell er åpent og finner der en vifte. Tosca kommer tilbake til kirken for å forklare for Cavaradossi at hun ikke har tid til å treffe ham som avtalt. Istedet vokser hennes sjalusi når Scarpia viser henne viften, opprørt forlater hun deretter kirken. Scarpia gir da sine menn ordre om å følge etter henne. Tre sbirri, una carrozza (Tre politi, en vogn/Ta med deg tre sbirrer, skynd deg), Scarpia: Va’ Tosca, nel tuo cuor s’annida Scarpia (Gå, Tosca, i ditt hjerte bor nå Scarpia), koret: Adiutorium nostrum (Min hjelp står i Guds navn), Scarpia: A doppia mira tendo il voler (Dobbel triumf kan jeg kanske oppnå).

Akt 2

Scarpias rom i Palazzo Farnese (i virkeligheten Frankrikes ambassade helt siden 1635). Scarpia spiser middag alene mens musikk fra konserten der Tosca skal synge høres gjennom vinduet. Hans medhjelper Spoletta fører inn Cavaradossi som er tatt til fange. Scarpia forhører fangen, men han avslører ingenting. Scarpia sender bud på Tosca, og når hun kommer ber Cavaradossi henne om ikke å si noe. Cavaradossi sendes ut for å tortureres, men når hun hører hans skrik avslører hun Angelottis gjemmested. Cavaradossi slepes ut fra torturkammeret.

En annan av Scarpias menn, Sciarrone, kommer for å fortelle at Napoleons nederlag ved Marengo har snudd til seier. Cavaradossi hører det og utbryter Vittoria! (Seier!) før han føres til fengslet.

Tosca spør hva prisen er for at Cavaradossi skal kunne settes fri. Scarpias svar er: hun selv. Hun forsøker da å bevege ham Vissi d’arte, vissi d’amore (Alt er skønnhet, allting er kjærlighet, også kalt Toscas bønn). Spoletta forteller deretter at Angelotti begikk selvmord da han ble pågrepet på nytt. Tosca ser da ingen annen utvei enn å gi etter. Scarpia gir ordre om at kunstneren skall skinnhenrettes, og Tosca får ham til å skrive en passerseddel slik at hun deretter kan flykte med Cavaradossi. Mens Scarpia skriver passerseddelsen oppdager hun en kniv, og når Scarpia kommer for å ta sin rett stikker hun ham ihjel

Akt 3

Taket på fengselet Castel Sant’Angelo der Cavaradossi skal henrettes. Klokkene ringer og en gjetergutt synger en sang, Lo de’ sospiri. Cavaradossi føres til retterstedet. Fangevokteren informerer ham om at han har en time igjen å leve. Kunstneren ber om å få oppfylt et siste ønske: å få skrive et avskjedsbrev til sin elskede. Han synger da den kjente Tårnarien – È lucevan le stelle (Alle stjerner som lyste).

Tosca kommer og beretter at hun har myrdet Scarpia, at Cavaradossi skal skinnhenrettes og at hun har skaffet en passerseddel slik at de kan flykte. Hun instruerer ham hvordan han skal falle og at han må ligge urørlig til soldatene har gått. De synger en duett Senti, l’ora è vicina (Vent. Stunden er nær.) Cavaradossi: Amaro sol per te m’era il morire (Jeg kjente ingen redsel for døden), Tosca: Amore che seppe a te vita serbare (Vår varme kjærlighet gir deg livet tilbake), finaleduett: Trionfal… di nova speme (I triumf, med nytt håp.)